Historien om Kiwanis International-European Federation – KI-EF
Selv om Kiwanis allerede fikk navnet Kiwanis International i 1924 ved den 8. årsforsamlingen i Denver, Colorado, USA hvor de også vedtok sine 6 grunnprinsipper, startet den egentlige internasjonale ekspansjon først i 1962. Den første var Kiwanis Club Tijuana, Baja California, i Mexico.
Den 29. april 1963 dro 150 Kiwanianere fra New York under ledelse av KI-presidenten Mark Tucker med mål å chartre de 3 første Kiwanisklubbene i Europa. De første europeiske klubbene som fikk sitt charter ble Kiwanis Club Wien 4. mai, Kiwanis Club Basel 9. mai og Kiwanis Club Brussel 13. mai 1963.
Ved slutten av 1964 var det organisert 11 klubber i Europa med til sammen 532 medlemmer. Wien-klubben hadde 30 medlemmer, Reykjavik Hekla var størst med 91, Kiwanis Club Oslo 54.
I den første tiden var det liten kontakt mellom de europeiske klubbene. All rapportering skjedde direkte til Kiwanis hovedkvarter. Men etter hvert ble det flere klubber og man begynte å tenke på dannelse av en europeisk føderasjon. 12-13 juni 1965 ble den første europeiske konferanse i Basel, ledet av den internasjonale president Ed Moylan. Det ble da nedsatt en kommisjon som skulle utrede mulighetene for en europeisk føderasjon. Møtene i denne kommisjonen i de nærmeste 2-3 årene var forløperne for Europakonventene og de såkalte Stifterrådsmøtene.
I juni 1966 holdt kommisjonen møte i Wien. Det var da organisert 27 klubber i Europa. Ved den tredje årskonferansen, som ble holdt i Bryssel i 1967, var det organisert 36 klubber. Disse årskonferansene og møtene i kommisjonen var forløpere til konventene med «Stifterådets» møter som første gang ble arrangert med «det konstituelle konvent» i juni 1968 i Zürich. Her gikk de europeiske klubbene sammen i organisasjonen Kiwanis International-Europe (KI-E), og her ble den første president for KIWANIS INTERNATIONAL-EUROPE (KI-E) valgt, Jean Ladriere fra Brüssel. Organisasjonen besto nå av 5 distrikter og 1970 medlemmer og fikk opprettet sitt eget sekretariat i Zürich. Et KI-E-styre avløste nå det gamle Stifterrådet, og fra 1976 fikk KI-E en fast plass i KI’s styre.
Det var beskjedent fremmøte på det såkalte stiftelsesmøtet i 1968. Av de 57 klubbene som da var organisert i Europa savnet man 11. Antakelig var økonomien for de nye klubber for svak til at de kunne dekke de høye reisekostnadene. I 1969 ble Europakonventet holdt i Reykjavik på Island. Videre utover ble årskonventene arrangert Hamburg 1970, Strasbourg 1971, Milano 1972, og i Oslo i 1973. Her fikk Norden sin første president for KI-E, Roger Thoje.
I 1988 var det dannet 7 distrikter med nær 20 000 medlemmer. Kiwanisklubbene kom fra land med til sammen 20 ulike språk.
På konventet i Monte Catini i 1990 ble det fattet vedtak om å lage en føderasjon i Europa og lovene for KIEF ble vedtatt på det europeiske konventet i Lausanne i Sveits 1991.
En komplett fremstilling av KIEFs historie (engelsk utgave) finnes her: KLIKK HER